Hvis barnevernet griper inn i en families indre forhold, er dette en svært inngripende handling på vegne av det offentlige. Det er derfor en rekke strenge regler og prinsipper som barnevernet må følge. Disse reglene følger av barnevernloven. Dersom vilkårene etter loven ikke er oppfylt i den enkelte sak, eller barnevernet ikke følger lovens saksbehandlingsregler, har ikke barnevernet lov til å gjøre inngrep i en familie.

Det forekommer dessverre at barnevernet bryter reglene etter barnevernloven. Det kan være at de ikke undersøker saken nøye nok, eller at de ikke følger de svært høye tersklene om når de kan gripe inn. Vi i Askø Advokatfirma har erfaring med saker mot barneverntjenesten i mange forskjellige kommuner, og vi merker at det er store forskjeller på hvilken rutine og kultur den enkelte barneverntjeneste har i forhold til saksbehandling og regeltolkning. Selv om du er en forelder med normalt gode omsorgsevner, kan det være en lang og tung prosess mot barneverntjenesten før en sak som er opprettet avsluttes. Det vil ofte være hensiktsmessig å ta kontakt med en dyktig barnevernsadvokat så tidlig som mulig dersom barneverntjenesten starter en undersøkelsessak.

Det er særlig fem prinsipper som er viktig at barneverntjenesten følger. Brudd på disse er i utgangspunktet et brudd på barneverntjenestens myndighet etter loven.

Alle avgjørelser skal bygge på hva som er til barnets beste, jf. bvl. § 4-1. Dette gjelder blant annet i spørsmålet om hvor barnet skal bo, samvær og hvordan saksbehandlingen fra barneverntjenesten skal utføres. Her kan det oppstå uenighet mellom barneverntjenesten og de biologiske foreldre om hva som faktisk er til barnets beste. Det ikke nødvendigvis slik at barneverntjenesten sitt syn er riktig. Hva som er til barnets beste skal i stor grad styres ut fra de nedenstående prinsippene.

Avgjørelser angående et barn skal vurderes etter det biologiske prinsipp, som handler om at et barn hovedsakelig har det best hos sine biologiske foreldre. De sterke båndene mellom et barn og de biologiske foreldrene kan sjelden gjenskapes mellom et barn og fosterforeldre. Dette gjelder særlig barn som har bodd hos sine biologiske foreldre i sine første leveår. Eksempelvis i en sak om omsorgen til et barn, er det ikke et spørsmål om hvorvidt barneverntjenesten kan finne et fosterhjem som objektivt sett har bedre omsorgsevner enn de biologiske foreldrene har. Spørsmålet er om de biologiske foreldrene kan gi en god nok omsorg for barnet. Vi i Askø Advokatfirma opplever dessverre at dette prinsippet blir nedprioritert av barneverntjenesten i en del saker. Det er ikke til barnets beste.

Barneverntjenesten skal følge det mildeste inngreps prinsipp, som handler om at barneverntjenesten ikke skal gjøre større inngrep i en families forhold enn nødvendig. I alt for mange saker gjør barneverntjenesten akuttvedtak for tidlig i saken. Når saken så blir nærmere utredet, kan det vise seg at de biologiske foreldrene faktisk er i stand til å gi barnet god nok omsorg, og barnet tilbakeføres. Dette strider sterkt mot dette prinsippet, og dette har det norske barnevernet blitt internasjonalt kritisert for. Det viser seg dessverre i en del saker at selve separasjonen mellom barnet og foreldrene som barneverntjenesten initierer, har større skadevirkning på barnet enn de forholdene hos foreldrene barneverntjenesten i utgangspunktet var bekymret for.

Barnets beste skal vurderes etter dagens situasjon. Det betyr at det ikke skal legges vekt på om den biologiske forelderen eksempelvis har hatt en tøff fortid, om det så handler om narkotika, vold eller annet, dersom forelderen i dag er i stand til å gi en god nok omsorg for barnet. I noen saker kan barneverntjenesten virke farget av den biologiske forelderens fortid. Dette bryter med dette prinsippet.

Det skal også legges betydelig vekt på barnets egen mening, dersom barnet på grunnlag av alder og modenhet er i stand til å danne egne synspunkter. Dette får større betydning desto eldre barnet er, og fra barnet er 7 år skal barnets mening legges vekt på, jf. bvl. § 6-3.  I noen saker avfeies et barns ønske om å bo hos sine biologiske foreldre på grunnlag av at barnet angivelig ikke vet sitt eget beste, eller at barnet er i en lojalitetskonflikt. Dette blir i utgangspunktet ikke riktig.

 

Akuttvedtak er når barneverntjenesten tar et barn ut fra foreldrenes omsorg med umiddelbar virkning. Akuttvedtak skal hovedsakelig brukes i tilfeller der foreldrene til barnet er utilgjengelig på grunn av sykdom eller annet, slik at barnet på tidspunktet står uten omsorg. Det kan også brukes dersom barnet på grunn av forhold i hjemmet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, jf. bvl. § 4-6.

Et akuttvedtak kan bare opprettholdes så lenge det akutte forholdet gjelder. Dersom det forholdet som utløste vedtaket opphører, skal barnet tilbakeføres umiddelbart.

Akuttvedtak er det vedtaket barneverntjenesten gjør som vi i Askø Advokatfirma oftest opplever at gjøres uten at loven følges. Det er en svært høy terskel før en situasjon tilsier at et akuttvedtak skal gjøres, og denne er vesentlig høyere enn terskelen for å gjøre en permanent omsorgsovertakelse etter bvl. § 4-12. Dersom barneverntjenesten gjør et akuttvedtak uten at det er til barnets beste, kan forelderen klage på vedtaket til fylkesnemnda. De vil da raskt behandle om vedtaket er lovlig.

Akuttvedtak er også det vedtaket som på kort sikt gir de største skadevirkningene for et barn. Barnets kontakt med sine faste omsorgspersoner brytes momentant, og barnet plasseres ofte i beredskapshjem hos personer de ikke kjenner. Ofte også uten at barneverntjenesten legger til rette for hyppig kontakt mellom barnet og foreldrene i den tiden vedtaket opprettholdes. Barn som utsettes for dette kan i ettertid få problemer med angst, utrygghet, vanskeligheter med eksisterende og nye relasjoner og andre svært skadelige virkninger.

Dersom du mistenker at barneverntjenesten vurderer å gjøre et akuttvedtak, eller de har gjort det, bør du snarest ta kontakt med en erfaren barnevernadvokat. Vi i Askø Advokatfirma har hatt mange saker om akuttvedtak. Vi har i en rekke saker forhandlet med barneverntjenesten på forhånd, slik at vedtak ikke har blitt gjort, og vi har også fått opphevet en rekke akuttvedtak i fylkesnemnda kort tid etter at de er gjort.

Vi vet at skadevirkningene på et barn er større desto lenger de er adskilt fra sine biologiske foreldre. Vi behandler derfor saker om akuttvedtak med en gang.

 

Omsorgsovertakelse etter bvl. § 4-12 er når barneverntjenesten tar barnet ut av foreldrenes omsorg på mer permanent basis. Da flyttes barnet normalt til et fosterhjem. For at barneverntjenesten skal kunne gjøre en omsorgsovertakelse, må det være alvorlige mangler med den daglige omsorgen barnet får, eller barnet må bli mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Omsorgsovertakelse kan også gjennomføres dersom et barn som er spesielt hjelpetrengende på grunnlag av sykdom eller annet, ikke får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.

Omsorgsovertakelse kan imidlertid ikke gjennomføres dersom forholdene kan avhjelpes med andre former for hjelpetiltak. Det betyr at når det skal vurderes om det er alvorlige mangler med den daglige omsorgen som barnet får, er det ikke foreldrenes omsorgsevner isolert som skal bli vurdert. Det skal vurderes ut fra en situasjon hvor foreldrene får hjelp, veiledning og andre eventuelle tiltak. Dersom foreldrene med den rette hjelpen vil kunne gi barnet omsorg uten alvorlige mangler, er det ikke grunnlag for å gjennomføre en omsorgsovertakelse.

En sak om omsorgsovertakelse skal behandles i fylkesnemnda. Der må både barneverntjenesten og de biologiske foreldrene fremlegge sitt syn. Dessverre ser vi i Askø Advokatfirma at for mange saker er utredet med for sterkt fokus på negative sider ved foreldrenes omsorgsevner. Dersom du står overfor en sak om en mulig omsorgsovertakelse, bør du ta kontakt med en dyktig barnevernsadvokat som kan hjelpe deg å vise de positive sidene ved dine omsorgsevner. Vi i Askø Advokatfirma har i en rekke saker vunnet frem mot barneverntjenesten som har ment at vilkårene for omsorgsovertakelse var til stede.

Selv om omsorgsovertakelse er et mer permanent tiltak, skal også dette være av midlertidig karakter. Barneverntjenesten skal etter en plassering, løpende og aktivt vurdere om foreldrene i dag kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dersom foreldrene på et senere tidspunkt kan det, enten fordi foreldrene har endret på forholdene som ledet til omsorgsovertakelsen, eller fordi barnet har endrede behov, skal barnet tilbakeføres. Dette er et punkt barneverntjenesten ikke følger godt nok opp. Dersom du mener at forholdene har endret seg etter omsorgsovertakelsen, bør du ta kontakt med en dyktig barnevernsadvokat som kan hjelpe deg å vurdere om dette stemmer. Vi i Askø Advokatfirma har i en rekke saker fått opphevet en omsorgsovertakelse med tilbakeføring til biologiske foreldre, selv om barneverntjenesten har vært i mot dette.

Etter bvl. § 4-19 (1) har barn og foreldre rett til samvær med hverandre. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til minsteomfanget av samværsretten. For plassering som er ment til å være langvarig, er det normalt med samvær 4-6 ganger per år. Det er imidlertid også på dette punktet avgjørende hva som er til barnets beste. Dersom en biologisk forelder har samvær med barnet 6 ganger i året, og dette fungerer bra, kan det godt tenkes at det bør fastsettes et høyere omfang med samvær.

Etter bvl. § 4-4, skal barnevernet om nødvendig sette i verk hjelpetiltak for barn og barnefamilier. Formålet med hjelpetiltak er først og fremst å gi familiene en mulighet til å gi barnet gode levekår og utviklingsmuligheter uten å måtte iverksette mer alvorlige tiltak som tvangsplassering i fosterhjem etter bvl. § 4-12. En del av tiltakene fra barneverntjenesten er reelt sett gode hjelpetiltak. Med bakgrunn i dette, og hva som kan bli konsekvensen dersom biologiske foreldre nekter å ta i mot hjelpetiltak, pleier vi i Askø Advokatfirma å anbefale foreldre å takke ja til foreslåtte hjelpetiltak.

Kontakt oss: