Psykisk helsevern blir i betydelig grad regulert av psykisk helsevernloven (phvl.) av 1999. Formålet med loven er først og fremst å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, jf. phvl. § 1-1.

En annen viktig lov for området er pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) av 1999.

  • Legalitetsprinsippet

Inngrep i borgernes rettigheter krever hjemmel i lov, jf. Grl. § 113. Prinsippet gjelder også faktiske handlinger som for eksempel inngrep i den personlige integritet ved å vaske en person, jf. Rt-2010-612 (kroppsvask-dommen).

  • Det minste inngreps prinsipp

Prinsippet går ut på at frivillige og mindre inngripende tiltak har blitt prøvd før tvang kan brukes, med mindre det er åpenbart formålsløst. Et slikt prinsipp finner vi blant annet i phvl. § 3-3 (2) ved vedtak om tvungent psykisk helsevern.

  • Samtykke som hovedregel

Prinsippet om samtykkesom hovedregel gjenspeiler ønsket om å ivareta personers autonomi og personlige integritet. Prinsippet kommer eksplisitt til uttrykk i phvl. § 2-1.

  • Retten til å bli hørt og medvirkning

Retten kommer eksplisitt til uttrykk i pbrl. §3-1. Denne gjelder generelt for pasienter og brukere og den kommer uttrykkelig til anvendelse ved etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, jf. phvl. § 1-5.

  • Retten til fornyet vurdering

For vedtak om tvunget psykisk helsevern settes det et absolutt krav om at pasienten skal undersøkes av to leger, hvorav en skal være uavhengig, jf. phvl. § 3-3 (1) nr.2.

  • Domstolkontroll

En av de viktigste rettsikkerhetsgarantiene i velferdsretten når det gjelder administrativ tvang er den utvidede adgangen til domstolkontroll etter tvisteloven (tvl.) kapittel 6, jf. phvl. §7-1. Etter tvl. § 36-5 (3) har domstolene rett og plikt til å prøve alle sider av saken.

Kontakt oss: