Selskapsretten regulerer:

  1. Forholdet mellom selskapsdeltakerne (innad).
  2. Forholdet mellom deltakerne og selskapet (innad).
  3. Forholdet mellom selskapet og andre (utad).

Selskapsretten reguleres av en rekke lover hvorav de viktigste er selskapsloven (sel.) av 1985 om ansvarlige selskap, aksjeloven (asl.) og allmennaksjeselskapsloven (asal.) av 1997.

Lovene suppleres av mange andre lover derunder verdipapirhandelloven (vphl.) av 2007, verdipapirregisterloven (vprl.) av 2007, skatteloven (sktl.) av 1999, foretaksregisterloven (fregl.) av 1985 og regnskapsloven (rskl.) av 1999.

Ulike selskapsformer har forskjellige egenskaper og dermed forskjellige fordeler og ulemper.

Det viktigste skillet går mellom selskaper som hvor deltakerne har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser som et ansvarlig selskap (ANS), og selskapene med begrenset ansvar som et aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA).

To fordeler med et ANS er at det ikke krever noen innskuddskapital og at det ikke finnes noen begrensning på hvor mye overskuddet deltakerne kan ta ut. Noen ulemper er at deltakerne hefter ubegrenset med sin personlig formue for selskapets forpliktelser. Videre at det kreves minst to deltakere for å stifte et ANS.

Den største fordelen med et AS og ASA aksjeeiernes ansvar er begrenset til aksjeinnskuddet. De blir ikke personlig ansvarlig for mer enn aksjeinnskuddet. Ulemper er innskuddskapital på henholdsvis NOK 30 000 og NOK 1 million for et AS og ASA. Videre finnes det en lang rekke med strenge organisatoriske regler i aksjelovene om alt fra oppbygningen, styring og utbytte.

Andre foretaksformer er et tingsrettslig sameie, stiftelse, forening og samvirkeforetak.

Fusjon er en sammenslåing av to eller flere selskap.

Fisjon er en splittelse av et selskap.

Kontakt oss: