En rekke lover og sosiale ordninger, utgjør sammen et omfattende økonomisk og sosialt sikkerhetsnett, som skal støtte opp i situasjoner der man trenger hjelp. Ofte har ordningene som formål å sikre inntekten. Men de kan også bestå av praktisk hjelp til å komme tilbake i arbeid, eller råd og veiledning.

De viktigste lovene er folketrygdloven (ftrl.) av 1997 og sosialtjenesteloven (sotjl.) av 2009.

En advokat kan hjelpe deg med å finne ut om du har krav på støtte. Hvis svaret er ja, kan advokaten bidra til å sikre at du faktisk får den hjelpen du har krav på.

Med trygderetten menes ofte, men ikke utelukkende, ordninger som er regulert i folketrydeloven. Viktige ordninger er sykepenger, foreldrepenger, omsorgspenger, overgangsstønad, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, alderspensjon og etterlattepensjon.

Reglene om alderspensjon er uoversiktlige og kompliserte. En advokat kan bidra til å skape klarhet over hva du kan forvente og hva du har krav på i den siste delen av livet.

Den alminnelige pensjonsalderen for full pensjon er 67 år, jf. ftrl. § 20-2. Med reglene om avtale festet pensjon (AFP) er det under visse vilkår mulig å pensjonere seg helt eller delvis fra fylte 62 år, jf. ftrl. §20-2. Det gjøres oppmerksom på at det kan finnes avvikende pensjonsaldere for særlige yrkesgrupper.  Eksempelvis i forsvaret og politiet.

Er du enslig mor eller far? Er du midlertidig ute av stand til å forsørge deg selv ved eget arbeid? Skyldes dette omsorg for barn eller at du først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid? I så fall kan det hende at du har krav på overgangsstønad, jf. ftrl. § 15-6.

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for personer som er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Det gjelder ulike regler for deg som henholdsvis arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser. Det blir stilt en rekke generelle vilkår for sykepenger i ftrl. § 8-2 til § 8-14 som er felles for gruppene.

Som hovedregel kreves det legeerklæringen som dokumentasjon for arbeidsuførhet. Likevel finnes det et unntak gjennom retten til å bruke egenmelding for arbeidstakere.

For å ha rett til å benytte egenmelding må en rekke vilkår være er oppfylt, jf. ftrl. § 8-24. Om du har rett til å bruke egenmelding så kan retten likevel kun brukes i tre sammenhengende dager, jf. ftrl. § 8-24 (4). Etter tre dager kan arbeidsgiver kreve legeerklæring, jf. ftrl. § 8-24 (5).

Sykepengene ytes for arbeidstakere som hovedregel med 100 prosent av sykepengegrunnlaget, jf. ftrl. § 8-16.

Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Et sentralt vilkår er at inntektsevnen er redusert varig med med minst 50%, jf. ftrl. § 12-7. Likvel er det nok med 40% for personer som mottar arbeidsavklaringspenger når kravet settes fram.

Den sentrale loven i sosialretten er lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). Loven inneholder ordninger som råd og veiledning av NAV, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Et gjennomgående prinsipp i norsk sosialrett er prinsippet om hjelp til selvhjelp. Tanken er at når vi bare får litt hjelp til å begynne med, så klarer vi ofte resten av egen kraft. Dette til beste for mottakeren selv, og for samfunnet.

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for personer som har lav inntekt og høye boutgifter. Ordningen reguleres av Lov om bustøtte (bustøttelova) og administreres av Husbanken.

Har du levd på sosialhjelp over lang tid eller står i fare for å komme i en slik situasjon? I så fall kan kvalifiseringsprogrammet hjelpe deg å komme tilbake i jobb. For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad, jf. stnavl. §35.

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. stnavl. § 18. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen, jf. stnavl. § 18 (2).

Kontakt oss: