Når samlivet mellom foreldrene tar slutt må det avgjøres hvem som har foreldreansvaret, barnets bosted og mengden av samværsrett. Disse spørsmål blir regulert i barneloven (bl.) av 1981.
Foreldreansvar innebærer visse rettigheter og plikter i forhold til barnet som nærmere er beskrevet i bl. § 30.
Foreldre som er gifte har foreldreansvaret sammen for deres felles barn. Foreldre som separerer eller skiller seg, kan avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av de skal ha det alene. Inntil avtale eller avgjørelse om foreldreansvaret foreligger, har de ansvaret sammen, jf. bl. § 34.
Når foreldrene verken er gifte eller bor sammen har mor foreldreansvaret alene.
Foreldre som bor sammen har foreldreansvaret sammen for felles barn.
Foreldra som ikke er gifte eller har foreldreansvaret sammen, kan likevel etter avtale gi melding til folkeregistermyndigheten om at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at faren skal ha foreldreansvaret alene, jf. bl. § § 35. Har ugifte foreldre foreldreansvaret sammen, men barnet bor fast bare sammen med den ene, gjelder reglene i bl. § 37.
Foreldra kan gjøre avtale om at barnet skal bo fast hos enten en av de eller begge. Er foreldren uenige, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos en av dem. Dersom det foreligger særlige grunner, kan retten likevel avgjøre at barnet skal bo fast hos begge, jf. bl. § 36.
Barnet har rett til samvær med begge foreldra, selv om de lever hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt, jf. bl. § 42 (1).
Den av foreldrene som barnet ikke bor samen med, har rett til samvær med barnet om ikke annet er avtalt eller fastsatt. Omfanget av samværsretten bør avtales nærmere. Dersom samvær ikke er til beste for barnet, må retten avgjøre at det ikke skal være samvær, jf. bl. 43 (1).
Når det gjelder mengden av samvær så avtaler foreldra i utgangspunktet selv omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet, jf. bl. § 43 (1). Ved uenighet kreves det som hovedregel at partene først forsøker mekling før saken kan behandles av retten, jf. bl. § 56 jf. § 51.
Foreldrene har sammen fostringsplikt for barnet. Dette innebærer at foreldrene skal dekke utgiftene til underhold og til utdanning av barnet etter evne og behov frem til barnet er 18 år, eller til barnet er ferdig med vanlig skolegang, jf. barneloven § 66 jf. § 68.
Foreldrene skal dekke kostnadene for barnets underhold slik at denne blir rimelig god. Med underholdkostnader menes forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn. Forbruksutgifter er mat, klær og fritidssysler. Sportsutstyr blir også regnet som forbruksutgift. Utgifter til barnetilsyn er for eksempel kontingent til barnehage og SFO.
Når en av foreldene ikke bor sammen med barnet, skal vedkommende betale faste pengetilskudd til forsørgelse og utdanning, jf. bl. § 67 (1). Tilskuddet blir kalt barnebidrag. Bidraget skal dekke en forholdsmessig andel av kostnadene for underhold av barnet. Herunder inngår forbruksutgifter nevnt ovenfor, boutgifter og utgifter til barnetilsyn. Bidragets størrelse kan bli fastsatt av NAV. I så fall blir det utregnet på grunnlag av faktorer som underholdskostnader, foreldrenes inntekt og samvær med barnet.
Ved siden av barnebidrag kan det bli gitt særtilskudd etter bl. § 67 (2).
