Kjøp og salg av fast eiendom mellom profesjonelle parter reguleres primært av kontrakter. Avhendingsloven (avhl.) av 1992 tjener som bakgrunnsrett og kan fravikes ved avtale dersom ikke noe annet er fastsatt særskilt, jf. avhl. § 1-1 (1) jf. § 1-2 (1).
Ved salg til forbrukere, gjelder en rekke bestemmelser i avhendingsloven ufravikelig til fordel for forbrukeren, jf. avhl. § 1-2 (2). Det må videre avgrenses mot forbrukerkjøp av nyoppført eierbosted som ikke har vært brukt som bosted i mer enn ett år på avtaletiden, som reguleres av bustadsoppføringsloven (buofl. av 1992.)
I tråd med prinsippet om formfrihet i norsk rett kan avtaler i utgangspunktet inngås både skriftlig og muntlig. Er avtalen gjort muntlig, skal den settes opp skriftlig om en av partene krever det, jf. avhl. § 1-3. I praksis blir fleste avtaler inngått skriftlig, noe som anbefales på det sterkeste av bevishensyn.
Når kjøperen har oppfylt sine plikter etter avtalen, kan kjøperen kreve skjøte av selgeren. På same vilkår kan kjøperen kreve å overta bruken av eiendommen ved tredje månedsskifte etter at avtalen ble bindende, jf. avhl. § 2-3.
En eiendom skal svare til det som er avtalt. Hvis ikke foreligger det en mangel, jf. § 3-1, som kan føre til at mangelbeføyelser kan gjøres gjeldende.
En mangel kan også foreligger dersom selgeren har forsømt sin opplysningsplikt etter avhl. § 3-7 eller om selgeren har gitt uriktige opplysninger, jf. avhl. § 3-8.
Mangelbeføyelser er etter omstendighetene retting, prisavslag, heving, erstatning og tilbakeholdelse av kjøpesummen.
Forbeholdet fører ikke til at alle mangelbeføyelser utelukkes.
Selv om eiendommen er solgt «som den er» eller med liknende allment forbehold, har eiendommen likevel mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eiendommen har også mangel dersom den er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene elles, jf. avhl. § 3-9.
Entrepriseretten omhandler rettsforholdet mellom byggherre og entreprenør ved utførelse av bygge- og anleggsoppdrag. Byggherren er tiltakshaveren som vil ha et bygge- eller anleggsarbeid utført. Vanligvis grunneieren. Entreprenøren er den som skal utføre arbeidene.
Mellom profesjonelle blir rettsforholdet hovedsakelig regulert i kontrakt. I entreprisebransjen blir det som regel brukt standardkontrakter. NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt og NS 8406 Forenklet norsk standardkontrakt er de vanligste kontraktstandardene for byggekontrakter i Norge.
NS 8407 er den mest vanlige standardkontrakten for totalentrepriser.
Ellers utfylles kontrakten av alminnelige obligasjonsrettslige og entrepriserettslige prinsipper.
Forbrukerentrepriser reguleres ved siden av kontrakten i bustadsoppføringsloven (bouofl.) av 1997.
