Drammen: 32 82 21 00 // Oslo: 22 22 11 56
·
post@askoadvokat.no
·
Man - Fre 09:00-16:00

Skillsmisse og endt samboerskap

Generelt om skillsmisse og endt samboerskap

Skillsmisser og endt samboerskap hører under rettsområdet familierett.

Den viktigste loven for ektefeller er ekteskapsloven (el.) av 1991. Det finnes ikke noen lov om samboere, men regler følger her av delvis bestemmelser i ekteskapsloven, enten direkte eller ved analogisk anvendelse, videre av husstandsfellesskapsloven (husfskl.) av 1991 og av rettspraksis og alminnelige prinsipper.

Etter endt ekteskap

Som utgangspunkt deles ektefellenes samlede formuer likt etter at det er gjort fradrag for gjeld, jf. el. § 58 (1). Fra denne likedelingsregelen gjøres det flere unntak. De viktigste unntak finnes i reglene om skjevdeling og særeie.

Felleseie vs. særeie

Det gjørers et grunnleggende skille mellom felleseiemidler og særeiemidler. Mens hovedregelen for felleseiemidler er likedeling, så er hovedregelen for særeiemidler at disse holdes utenfor delingen.

Særeie stiftes ved ektepakt eller som betingelse for arv eller gave av tredjepersoner.

Skjevdelingsmidler

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen, jf. el. § 59.

Rett til å beholde egne eiendeler

Når ektefellene skal dele formuen har de som hovedregel hver rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som de selv fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene, jf. el. § 66.

Etter endt samboerskap

For samboere er hovedregelen at hver beholder det de selv eier. Dette kan fravikes ved samboeravtale på grunnlag av alminnelige avtalerett. Når en slik avtale er særdeles urimelig kan den i noen tilfeller settes til side etter avtaleloven § 36.

Vederlagskrav

I visse tilfeller kan det tilkjennes vederlag til en av samboerne etter endt samboerskap på grunnlag av ulovfestet rett. Retten baserer seg på alminnelige berikelses- og restitusjonssynspunkter. I praksis oppstilles det to vilkår for å bli tilkjent vederlag: at den ene samboeren har fått en betydelig berikelse eller besparelse som følge av bidrag fra den annen, og at rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon i form av vederlag.